KRSUltra - trivelig ultraperle på trivelige Sørlandet

Flere fantastiske utsiktspunkter i løypa. I dette området ser man selvsagt langt, når man kommer seg litt opp. Havutsikt flere ganger er ingen ulempe! Dette må vel være fra Skråstadvarden, sett nordvestover. Tror jeg. I alle fall på en av toppene rundt 15-20 kilometer.

Landets terrengultraløp med best fasiliteter? I april 2016 var det klart for Sørlandets første terrengultra. Til å være første gang, må jeg si at Kristiansand Løpeklubb med Thomas Øderud i spissen imponerte med gode, varige løsninger. Selv om jeg ikke kom meg i mål.

Hadde gleden av å samarbeide litt med Thomas & Co i året før, og dele erfaringer fra Telemarks Tøffaste. KrsUltra og TT er nesten som samarbeidspartnere å regne, og er de to eneste terrengultraløpa i regionen. Nå håper jeg mange sørlendinger tar turen de tolv mila fra Kristiansand til Treungen i september! :) 

Massevis av fine skogsstier og skogsveier i KrsUltra. Finnes ikke herligere underlag.

Jeg skal skrive litt om 60-kilometeren, selv om tomila også tilsynelatende var vellykka, og et bra tiltak med mange deltakere og lykkelige folk som satte ny distansepers. Helt flott rekrutterings- og folkehelsetiltak!

Mange gode løsninger i dette arrangementet  - og det å ha start og mål i sentrum av en såpass stor by har mange fordeler. Parkering og hotell i omtrent samme bygget som hovedsamarbeidspartner Aquarama er helt genialt. Å ha registrering, frokost og alt annet innendørs, og ha start og mål rett utafor inngangen, er ikke bare praktisk, men også veldig fint. Løpe gjennom vakre, vakre Kristiansand først og sist. Baneheia er et kapittel for seg  - kanskje landets flotteste og best tilrettelagte park og stier. Med andre ord er den første halvtimen av dette løpet en svært vennlig, naturskjønn og hyggelig start. Og bryter man, så er det nok av fine utsteder og vakre plasser å besøke. By-terreng-ultra: Helt fint! Men mesteparten gikk selvsagt ute i skog og mark og hei og vann og fjell og sti og myr og skråninger og broer…

Løpet hadde to sløyfer på hver side av Otra. Jeg løp ikke de siste 25 kilometerne i Bymarka og Baneheia, men der har jeg løpt før  - og jeg gledet meg til det  - men planen var å gi seg når kneet begynte å brumme. Og det gjorde det etter 35 kilometer. Etter en vinter med diverse skader og plager bruker jeg nå to-tre løp for bygge meg opp til å kunne gjennomføre Hornindal Rundt i juli. Normalt hadde jeg gått i dyp og lang depresjon av å ikke fullføre, ha ha, men klok av skade, bokstavelig talt, var det helt greit å gi seg litt over halvveis. Ikke hadde kroppen i seg selv ultradistansen inne heller, kjente jeg. 

Så da ble det mer krefter igjen til festen etterpå. Arrangørene hadde lagt opp til samling på en pub utover kvelden, og det ble veldig hyggelig. Egentlig rart at ikke enda flere kommer på slikt, men dersom arrangørene vil, og jobber litt med innholdet, kan det bli folksomt og sosialt.

De neste bildene: Typisk ultraløp. Sosialt, sosialt, sosialt! Hvis man selv vil.

5/7-deler av B-mics-Runners utafor Håndtverkeren. Fra v Leif Abrahamsen, Anita Øy, Nikolai Marken, undertgnede og Marit Imseth.

Lise Lysefjord Pettersen og Anita Øy  - finnes langt verre folk å løpe litt sammen med.

Blei noen kilometer sammen med Ingrid Jensen fra Stavanger. Vi skravla oss selvsagt vekk så det ble litt ekstra asfaltløping...

Marit Imseth er et funn av en sosial ultraløper.

Kan skryte på meg å ha spist after-run-middag med selveste Linda Bengtsson, tredjeplass på seksmila, før resten av gjengen kom valsende inn på Håndtverkeren.

Men sosialt er det okke som! Bortsett fra de beste, så går skravla ofte mer enn godt er med tanke på sluttiden, men så lenge Leif Abrahamsen ikke har ørta på seg et veddemål med meg, er det bare fint å ta seg litt ekstra tid. Dette er kanskje mer enn halve moroa! Vennskap og kontakt utvikles, og selv løp jeg feil tre ganger fordi jeg prata med folk. Tilfeldigvis med damer, haha! Det viser seg jo at de fleste feilløpingene skjer fordi folk går og prater sammen og glemmer seg bort. Det var visst mange som løp feil i KrsUltra, men klarer man å holde oppmerksomheten oppe og alltid se etter neste merke, så skal det gå bra. Noen justeringer neste år  - særlig med ekstra varsler fra stor til mindre sti/ vei, så går det nok fint.

Thomas og gjengen: Gratulerer så mye med en pangstart! Rammene var de aller beste  - og dere har tatt mange valg som dere bare kan flyte på de neste årene. Dette er nødt til å bli et folksomt løp. Og hvorfor ikke øke tomila til 21 kilometer? Begrepet «halvmaraton» kan vel fort vekk bli et mål og et skrytebegrep for enda flere?

Terrenget og stiene: Overraskende mange syntes i etterkant at dette var overraskende hardt. Det synes jeg er rart. Terrengultra på stier ute i marka  - hva forventer egentlig folk? Grusveier og klopper over alt? Da kan man like gjerne ha løpet i en bypark. Nei dette terrenget synes jeg var forholdsvis lettløpt. Men nå har jeg alltid Hornindal Rundt å sammenligne med, og da er alt annet Walk in the Park…

Det var fantastisk natur og omgivelser rundt løypa. Håper arrangørene beholder den slik den er. Svært variert, alle typer underlag, og flere utrolig vakre utsiktspunkter der vi ser havet og byen og halve Sørlandet. Såpass fint at man bare MÅ stoppe opp og se seg litt om, trekke pusten, ta inn energien fra alt det fine, og kose seg videre.

Matstasjonene var helt greie, mannskapet var hyggelige, og alle løperne jeg skravla med var trivelige. Og trivelig, det er vel stikkordet for Sørlandet og sørlendinger generelt, og de beviste det denne gangen også.

Noe av det mest geniale var at løypeprofilen med avstander, stedsnavn og hvor servicestasjonene var, var OPP NED på startnummeret. Jeg kikka ned på det flere ganger for å sjekke hvor i løypa jeg lå. Dette vil jeg prøve å få til i Telemarks Tøffaste også.

Takk, og vi sees helt sikkert igjen. Begynnelsen av april er perfekt sesongstart, og siden det er på Sørlandet, så er det som regel bart nok. Denne perioden vil dere derfor kunne ha for dere selv.