Mine tevlinger

Tevlinger 2011

Mai 2011: Minitriathlon på jobben. Det var her det hele begynte, med et nytt liv som mer aktiv idrettsutøver. 25 km sykkel, 8 km løp, 1000 m svømming. Tid: 2.08. Trente et par ganger sykling og løp fram til dette. Takk til kollega Stig Tveit som hjalp meg i gang, med motivasjon, tips, råd og trening  -og verdens hyggeligste treningskamerat. Uvurderlig!

4. juni: Skuggenatten Opp. Da det sto 100 kg på vekta den 18. mai, gikk jeg rett på nettet og meldte meg på til dette, og hadde fire treninger til toppen før konkurransen. Tid: 40.00

(Bildet til høyre: Nr 19 til høyre i bildet, 100 kg, har akkurat startet et "nytt og bedre liv", som det heter.) Sjekk pondusen, ha ha!

Da var jeg bitt, av en eller annen basill, og skjønte at motbakkeløping ga raske resultater.

26. juni: Ordalssåta Opp. Ca 4 km og 519 høydemeter. Tid: 44.45  Trente en gang opp hit før løpet.

Så ble ultraspiren så smått tent. Følte at jeg måtte ha noe som varte lengre, så kroppen rakk å bli varm og jeg kunne bruke krefter som jeg kjente at jeg hadde ubrukt. Derfor:

28. juli: Blåhø Opp. Norges tredje hardeste motbakkeløp, 15 km og 1200 m stigning. Gikk egentlig veldig bra, tida blei 1.55.

20. august: Multisport Morgedal.
5 km kajakk, 28 km sykling, 12 km terrengløp. Gikk bra, etter mye trening i en måned mot denne konkurransen. Tid: 3 timer 38 min.

(Bildet til høyre: Ganske sliten etter over tre og en halv time i min første multisporttevling, avslutter med telemarksnedslag i mål  - det var jo i Morgedal...)

17. september: Motbakkebirken.
26 km terreng fra Lillehammer til Sjusjøen, 600 høydemeter. Tid: 2.26. Gikk egentlig veldig bra. Fikk litt ”Runner`s High”. Halve moroa var treninga i ukene før, alle detaljene med utstyret for en spent amatør som meg, reise, overnatting, klargjøring, hente startnummer dagen før, full pakke og mye styr. Kult! Trente til og med kl 07 dagen før for å venne kroppen til tidlig start. (Denne parentesen er skrevet i januar 2016: Den krystallklare morgenlufta og den herlige høstnaturen i dette løpet er faktisk fremdeles den fineste naturopplevelsen jeg har hatt blant alle mine løp. Kjenner lukta av høstlyng og soloppgang fremdeles... )

Tevlinger 2012 

11. mai:   Minitriathlon Åmli vgs. 25 km sykkel, 8 km løp, 1000 m svømming. Ny pers, 1,57.

12.mai: Storehaugen Opp, Lærdal. Norges bratteste motbakkeløp, 28 % stigning. 3,7 km langt. Morsomt, for bratt.

2. juni: Skuggenatten Opp.  4,3 km, 456 høydemeter. Ny pers, 37,23.

16. juni: Nibbeløpet. Norges tøffeste halvmaraton  - 21 km, 1500 høydemeter. Gikk veldig bra. Kult løp! Tid: 2.33.

24. juni: Ordalssåta Opp. 4 km, 519 høydemeter. Var så bløtt at tiden ble dårligere enn i 2011. Ikkeno føre for traktorer på 94 kilo…

7. juli: Hornindal Rundt. Norges tøffeste fjelløp, 75 km, 5.600 høydemeter. Kom bare litt over halvveis, men KULT og blodhardt.

(Bildet til høyre: Gullkoppen, 1309 moh. En seier i seg selv. Eget blogginnlegg om denne opplevelsen)

4. august: Blåhø Opp. Norges tredje tøffeste motbakkeløp. 15 km, 1240 høydemeter.  Pers bare med 4 min. Dårlig, men hyggelig oppladning i dagene før med gode venner  - sosiale dansker... :)

18. august: Multisport Morgedal, Mountain Challenge. 5 km kajakk, 28 km terrengsykkel, 12 km terrengløp.  J Ny pers, gikk bra nok. 3,27, elleve minutt betre enn året før.

1. september: Romerike 6-timers. Klarte 50,5 km J MIN FØRSTE ULTRADISTANSE! Løp som en gal siste 20 minutter, raskere enn de aller fleste, for å klare femmils-målet. Lå nemlig dårlig an etter fem timer.

30. september: Fagerheikongen, 25 km terrengløp i Tvedestrand, totalt 550 høydemeter. Ikke i toppform. Tenkte jeg skulle prøve å møte veggen for en gangs skyld, og ikke forberede meg med å spise mye i dagene før osv, drakk bare vann under løpet, og PANG, så smalt det da det var 3 km igjen. Så da vet jeg hvordan DET føles. Rar følelse å ikke kunne klare å komme i løpssteg selv når det er bare 200 meter igjen, ha ha!

3. november: Vestfold Ultra Challenge, 82 km ultraløp skogene i Holmestrand, Sande og Drammen. Med varierende merking og en del feilløping endte distansen til slutt  på ca 93 km…!!  Gikk utrolig bra, endte på 7. plass, hadde blitt 4. plass uten feilløping!!!! HÆ? Fikk Runner`s High etter 40 km, og LØP de fire neste mila. Utrolig kul opplevelse, masse krefter! Her fikk jeg beviset på at jeg har noen ultragener. (Bildet: Traktor-Helge stortrives i møkkaværet, mens mer erfarne, mer slankere ultraløpere, som Christian Hanssen fra Danmark ikke hadde det så godt.)

Ellers i 2012 ble det en del motbakketrening i heimefjella, og 3-4 stk heiløp hjemme som varte i ca 6 timer. Ideen om et eget ultraløp begynte å ta form (Telemarks Tøffaste). -Dærsken, tenkte jeg:
-Vi må vise løperfolket dette fantastiske terrenget!

Tevlinger 2013

16. februar: Bislett 50 km, innendørs.  Målet var under 5 timer. Tid: 4.54. Gikk greit, men litt sakte siste to timer. Min TREDJE ultradistanse...  :)

14. april: Holmestrand Maraton. 4.55. Magetrøbbel ødela, men fornøyd med å fullføre såpass likevel. Da får jeg prøve en maraton til, for jeg SKAL under fire timer.

4. mai: Lidingö Ultra, 50 km i park/ terreng på en stor, flott øy nord for Stockholm sentrum.   Første kamp i landskampserien mellom Sverige og Norge i heavyweight ultratrail (Sonny Olsson vs Helge Reinholt) Status etter løpet: Sverige  - Norge 0-1. Gikk veldig, veldig bra, hadde fin flyt hele veien. Gjorde vondt, måtte innsatsvilje til, måtte gjennom flere smerteterskler, men det gikk fint, ja. Tid: 4.53.55. En halvtime foran Sonny. NIce day at work! 

26. mai: VUC  - Vestfold Ultra Challenge.  Jeg håpet på kaldt møkkavær denne gangen også, kan ha vært det som gjorde at ting fungerte så bra i november i denne løypa. Status: Det ble knallvær, veldig varmt, for turvær i flott terreng. Og jeg gikk sur pga en del feilløping. Men løpte feil gjorde jo "alle", pga varierende merking. Kunne og burde ha fortsatt, for kroppen var fin selv etter en del forkjølelse. Angrer på at jeg ga meg etter 30 km, men ble sur og la skylda på varierende merking. Selv om det er sant, så er det ingen unnskyldning for ikke å prøve videre. Ultraløp handler om flere ting enn som så. 1-1 mellom Sverige og Norge, for Sonny var tøffeste og fullførte selv med to x 1 time feilløping :)

1. juni: Skuggenatten Opp i Treungen. www.skuggenattenopp.no  Løp nr 2 i Norgescupen i motbakkeløp. Østlandets eneste norgescupløp.  Vi i Treungen IL arrangerer dette for fjerde året nå. Tomas Bereket og Heidi Weng vant. Jeg løp mitt tredje løp opp dit på tre dager, kanskje litt stiv, men tok det som trening. Varmen på rundt 25 C i skyggen får ta æren for at det ikke ble pers i år. Tid: 38.11

15. juni: Nibbeløpet fra Geiranger til Dalsnibba. Norges bratteste halvmaraton, 1500 høydemeter. Et av landets vakreste løp, selvfølgelig, når det går i et av landets vakreste steder, med målgang på landets vakreste utsikt...  Tid: 2.17! Dette gikk veldig bra  - knuste tida fra i fjor med 15 minutter. Flott vær, skyfri himmel og vindstille! Skal si det var fotofest på toppen, ja.

6. juli : Hornindal Rundt. Årets hovedmål. Suksess! Sonny ble slått med to timer. Jeg kom på 22. plass totalt av 81 startende menn. På 12. plass i NM. På 2. plass i 40-49-klassa, og nr 1 i prøve-NM i standardklasse 45-49. (men det er en smal, smal, sport, så ikke ta av nå... )
Stiene er mer tekniske enn man kan drømme om (steinete), men jeg opplevde høyere fart enn de fleste andre i teknisk bratt nedoverbakke. Topp forberedt med flere dager alene i Loen og Hornindal, lett, godt forberedt sekk, kroppen full av sunnhet etter sunn mat hele "treningsleiren".
Kronjuvelen av norske fjell-løp! 75 km, 5.600 høydemeter. Løpet går over flere topper over tusen meter - Gullkoppen høyest med over 1300 meter. Norges tøffeste fjell-løp. Og kuleste.

20. og 21. juli: Rallarvegsløpet. Sykt løp! Norges  lengste motbakkeløp ( i alle fall første dagen). Nede fra fjorden, i Flåm, og 54 kilometer opp til Finse som er 1220 moh, men før det går løypa over 1300 moh. Dagen etter skal man "bare" løpe 28 km svakt nedover til Haugastøl. Jeg var IKKE restituert fra Hornindal Rundt, men kom meg greit opp første dagen. Andre dagen var som å løpe på stylter, jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å løpe/ gå med så stive bein noen gang. Herlig natur  - helt FANTASTISK - topp arrangement, ekstremt sosialt og koselig. Gjør det gjerne igjen!

16. august: Skåla Opp. Endelig skulle jeg opp til Skåla. Utfordring fra min kompis Birger Solheim. En flaske 10 år Bushmills sto på spill. Han mener han skulle slå meg. J  Sykt hardt løp, med 1800 høydemeter over 8,7 kilometer. Birgers taktikk var å åpne hardere enn meg, og han forsvant etter en kilometer. Jeg fikk opp farta litt over halvveis, som forventa, og 1,5 km før mål så jeg ryggen på Birger, brølte på hanm, innbilte meg at jeg så hvordan han sank sammen i skuffelse :), slo ham med halvannet minutt, og kom ti sekunder under to timer. Må prøve å forbedre denne tiden en gang senere, men ikke i 2014.

24. august: Panorama Opp, motbakkeløp i Vrådal. Ble ikke med fordi de hadde endra traseen til en standard, 4,5 km for bratt løype. Den var i utgangspunktet 8 km og litt flatere, delvis på flott grusvei, så jeg ble skuffet over endringen. Det finnes mer enn nok av slike litt for korte, litt for bratte motbakkeløp, særlig på Vestlandet, som ikke holder internasjonal standard. Så det gadd jeg ikke være med på, selv om jeg var henta inn som rådgiver på trasevalg. Og så så vanvittig bra trase vi fant....  veldig synd, og veldig dumt. Men for alle del  -  får da håpe de får det til. Var 35 startende første året.

7. september: Telemarks Tøffaste. 81 km terrengultra 3000 høydemeter  - "mitt eget" løp, arrangert av Treungen IL. Var gøy å vise panorama-løypa til løperfolket fra land og strand!

http://www.treungenil.org/index.php?kat=28&meny=19 Jeg var sliten ved start etter 60 timer merking siste 8 dager  - helt fram til 23 fredag kveld, og tusen andre arrangementstekniske ting. Men løpet gitt greit, det, selv om traktorturboen ikke slo inn før etter sju mil. Tok igjen en del folk da, kult å fly forbi Leif Abrahamsen og Alf Andersen (etter å ha holdt følge med Alf mer eller mindre hele løpet, mens Leif hadde startet godt og prøvde å holde seg foran) og endte på 27. plass. Tid: 12 timer og 17 minutter. Arrangementet ble en stor suksess med veldig, veldig, veldig fornøyde deltagere med utrolig positive tilbakemeldinger. Sonny og Leilah ble dessverre syke så de kom ikke. Da blir det Bislett som blir den store finalen i vårt lille "tjukkas-mesterskap".

2. november: Halden Ultraintervall. Åtte milløp som starter hver tredje time. I praksis to timer pause mellom hver økt. Ble en ny og spennende opplevelse, og bør være ganske god trening til Bislett.. Kom på 11. plass av 25 menn, med snitt på 53 min pr mil. Veldig fornøyd! Og for et MARERITT å begynne å løpe mil nr 6,7 og 8 kl 03, 06 og 09...


30. november: Bislett 24-timers. Hvor langt kan du løpe på 24 timer? På en innendørsbane under Bislett Stadion i Oslo? Himmel, og hav, hva HAR jeg meldt meg på til. Sonny er bedre enn meg på flat langløping  - tilsynelatende. Klarer ikke la være å finne ut hvor langt jeg kan komme. 15 mil? Min første 100 miles på 161 km? Hvem blir den første Telemarksmester i 24-timers  - unge Håkon Lie fra Åmdal IL eller jeg? Gleder meg til det ultrasosiale løpet  - og "Norges lengste julebord".

FASIT Bislett 24: Det ble 140,7 kilometer, men hadde helt sikkert mer inne. Fikk krampe eller senebetennelse under høyre foten etter 6 mil, så det ødela mye. Det var så vondt at jeg ble helt satt ut, løp ujevnt, holdt ikke planen. Måtte stoppe og helle på stadig mer Ibux Gel i skoen. Jeg brøt egentlig etter både 10, 11 og 12 mil. Da jeg klarte 13, var det et par timer igjen, så da ville jeg prøve 14, som høres bedre ut enn 13, he he. Som forventet: Ny pers i smerte. Tok MANGE uker før jeg var helt restituert. Ble rikskjendis da Sportsrevyen valgte meg som "sin" mann i reportasjen om løpet. Sonny klarte 168 km. Jeg sa til avisene etterpå at det var garanterte siste gangen  - nå, noen uker etteprå, er det garantert at jeg skal ha revansj. Revansj på først og fremst målet om min første 100 miles (160,9 km), og kanskje revansj på Sonny  - men jeg tror han sikter på 200 igjen (som jeg var sikker på han gjorde denne gangen også uten at han ville innrømme det :) ), og kommer nok nærmere den magiske 20-milsstreken enn jeg noen gang gjør. Egen blogg om løpet.

LØP 2014

Hadde sannsynligvis kyssesyken fra desember til april. Tok en måling på forsommeren og der viste det seg at jeg hadde hatt det. Og da gjetter jeg på vinteren 13/14. Var utrolig slapp i månedsvis, og trodde aldri helt på at det kunne være ettervirkninger av Bislett24. Jeg tror jeg klart å trene bittelitt og klare jobb og privatliv slik halvveis fordi jeg var i toppform etter alle løpene og treningene i 2012 og 2013.

5. april: Holmestrand Maraton. Fremdeles er målet en «vanlig» flat maraton under fire timer. Fremdeles gjenstår det målet. Men nå prøve jeg bare en gang i året, da, og jeg har det jo inne. Maratonpassering på 4.08 på Bislett 50 km februar 2013 viser jo det. På Holmestrand Maraton i 2013 ble det skikkelig magetrøbbel og 5-6 lange dobesøk, så det gikk ikke. I år så jeg at halvveis at skjemaet for så vidt holdt, men det begynte å bli tungt. Meeeen, jeg ventet jo at traktorgiret skulle komme snart, da. Og kanskje det hadde det. Eller kanskje ikke, fordi kyssesyken ikke var ute av kroppen, eller jeg var for dårlig trent. Men så ble det lysketrøbbel i stedet, og da ga jeg meg etter 27 kilometer. Ville for all del ikke ofre de viktigste konkurransene senere på sommeren, først og fremst Hornindal Rundt og Telemarks Tøffaste. Aldri mer innebandy og fotball, det er nå forsegla og garantert, for det liker ikke lysken, nei.

24. mai: Vestfold Ultra Challenge

Begynte å kvikne litt til i kroppen like før og i tiden etter Holmestrand Maraton, men jeg tok dette bar som en gjennomkjøring. Gikk veldig sakte etter 25 km, var ikke i særlig form, og hadde brutt etter 3-4 mil hvis det hadde vært transportmuligheter. Men det var det heldigvis ikke, ha ha! Og uansett pleier jeg å få det etter 25-30 km, nå må jeg lære dette, da. Så da ble det åtte mil og nesten nederst på resultatlista. Kjempefornøyd med å fullføre og endelig få noen mil i beina, og selvsagt så gikk det lettere etter 4-5 mil. Første ultraløp med GPS, tror jeg, og det var kult. Dermed tenkte jeg at dette var lurt, GPS-brikker på alle løpere må vi ha på TT også. Takk til Tomas Pinås, du utvikler sporten på dette viset. Denne gangen var VUC bedre merket, men jeg klarte selvsagt å løpe feil samme sted to ganger, og som i fjor, fant jeg et sted man egentlig ikke kan løpe feil, selv om det fantes flere andre partier med dårligere merking. Merkelig. Ja, ja. Det blir vel ikke siste gangen jeg prøver VUC uansett, har vært med på alle tre.

31. mai: Skuggenatten Opp. Her kom beviset på at et ultraløp i rolig tempo ikke skader. Jeg kjente nesten ingenting til VUC fra uka før. Satte en overraskende pers, og kom under 37 minutter, uten å ha trent eller prøvd noe særlig. Det viktigste var at her kom beviset på at jeg var frisk igjen, og kunne konsentrere meg om Hornindal Rundt, med nytt håp om at jeg likevel kunne klare å perse i Norges hardeste fjell-løp.

5. juli: Hornindal Rundt.  Heldigvis ble jeg frisk igjen og fikk trent, blant annet med fem ganger opp og ned Skuggenatten fire uker før (som da ble starten på et nytt arrangement…), hadde en god opplevelse, hadde nok en gang fem-seks dager for meg selv i en hytte i Hornindal med maksimale forberedelser og avspenning. Min nødvendige ferie en gang i året. Mentalt overskudd, opptrent mental kraft, og å være klar til å klare motgangen når den kommer er nok viktigere enn mange tror. Jeg var klar, men brøt likevel nesten likevel. Men dette var noe annet. Mest sannsynlig styrting av to porsjoner suppe halvveis. Mer om det i bloggen om løpet. Uansett: Traktorprinsippet slo til igjen, så det suste, og de siste to-tre milene gikk det bare fortere og fortere, og jeg gikk i ETT med omgivelsen og løp som en fjellgeit nedover de meget teknisk krevende stiene og steinrøysene. Da er alt verdt det. Persa med 20 minutter, på 16 timer og 24 minutter, nå ligger jeg bare drøye 20 minutter unna 16 timer blank, så DET er på nytt det klare målet for neste år! Selv om det blir 5-6 kilometer lengre, som vel er planen.

21. juli: Å nei! Uflaks. Skulle koble tilhengeren fra traktoren, og mistet hengerdraget oppå vrista. Noen hundre kilo, kanskje et tonn, som gnudde og gnog i ett minutt før jeg kom løs. Fy fanken så vondt at jeg nesten besvimte. Knakk et lite mellombein, det grodde greit, men ga knoklene en så solid trøkk at i skrivende stund, medio oktober, er det mye vondt og lite løping, og en sterk mistanke om at Bislett24 ryker.

Dermed forsvant også Telemarks Tøffaste 6. september, selv om jeg fikk mer enn nok å gjøre som arrangør. Fotskaden gjorde merkinga vanskelig og langdryg, dermed ble det for mange detaljer like før start. Ble ganske sliten, men arrangementet "mitt" gikk bra og løperne var fornøyde, selv med årets største regn-sluser under siste halvdel av arrangementet.

22. november: Bislett 24. Målet var min første (og kanskje siste) 100 miles, altså 160,9 km, to mil mer enn i fjor. Jeg HADDE det inne i fjor, hadde det ikke vært for krampe/ senebetennelse under høyre foten etter «bare» seks mil. Er litt vanskelig å løpe med en pakke tegnestifter inne i skoen…
Fotskaden satte all stopper for forsøket, men jeg var der, og støttet så mange jeg kunne. Otto Gullesen satte ny telemarksrekord med 170,9 km, så da er hovedmålet for 2015 krystallklart....

2015

14. februar: Bislett 50 Km. Fikk trent mer og mer utover vinteren, men var veldig usikker på om foten skulle holde. Det gjorde den med glans, og det var DEILIG å vite. Sub 4 timer på maraton røyk med 43 sekunder på diverse rot og tull  - les mer på blogginnlegget.

11.-12. april: Røyse Ultraintervall. Snitt-tid 53,48, totaltid 7.10. Runde 2,3 og 4 på ca 50 blank. Gikk overraskende raskt og greit de fire første rundene, og de forventede tre siste "helvetes"-rundene kom også som planlagt... Særlig var den siste helt på trynet hard. God mentaltrening. En del lærdom om mat, mage og næringsopptak. Kjempesosialt arrangement. Se ellers eget blogginnlegg. 

RU-ere på Røyse Ultra 2015.

2. mai: Mitt fjerde Vestfold Ultra Challenge, 80 km terreng. Ingen feil-løping denne gang, haha. Og DU VERDEN  - jeg persa med ca TRE TIMER! Fikk det skikkelig siste fjerdelen, men da hadde jeg holdt et drithøyt tempo til meg å være, og skylda for det legger jeg på hu som vant, Henriette Brynthe. Jeg holdt følge med henne og et par andre lenge, lenge, i et for meg idiotisk høyt tempo. Det var noe nytt! 13. plass, med tida 11 timer og 17 minutter. Regner med at den persen står til evig tid. Hadde en veldig hyggelig VUC-after-run-natt med Leif. Vi så ikke helt ut som idrettsutøvere  - vi koste oss meg øl, vin og whisky. Jøss da. Vil ultraløpere er jo sosiale, vi måtte bare understreke det litt.

VUC-reaksjonen publisert på Kondis: Facebookoppdateringen nedenfor sier alt om hvordan Helge Telemarks Tøffaste Reinholt hadde det etter målgang:
Jeg behøver ingen gratulasjoner og fb-likere, for jeg sitter her og gratulerer meg selv så det holder. Vanvittig fornøyd med å perse Vestfold Ultra åtte mil med tre timer. Tid: 11 timer og 17 minutter. Snittfart 8.30 pr km med 2000 høydemeter, høyteknisk sti med fem km snø. Herlig dag! Starta altfor raskt, men man må jo prøve, og jeg er SÅ fornøyd med å klare å holde så høyt tempo nesten hele tiden. Møtte veggen med et brak etter seks mil, og da var det syk jernvilje som måtte til. Dæsilen da blei det mørkt, sa Dyre. Gikk fort som bare det siste mila. JADDAAAAA!

30. mai: Skuggenatten Opp, NM i motbakkeløp. Starta aldri, siden jeg valgte å bli nede i målområdet i tilfelle noe skulle skje pga snøværet.

6. juni: Skuggenatten 12-timars. Mitt eget treningsopplegg til Hornindal Rundt som ble et nytt ultraløp etter mange utfordringer. Så startet det jaggu FØRTI stykker! Ni runder, klarte de tre beste herrene, og damepallen klarte seks. Det gjorde jeg også. Hadde sju inne lett, muligens åtte også, men begynte å bremse etter femte runden da kneet begynte å streike. Skulle nok gitt meg etter tre-fire runder, men tanke på hva som skjedde i Hornindal Rundt etterpå. Uansett: Dritgøy arrangement, mye folk, artig å se "byparkfolka" trøble verre på glatta de par første rundene. Jeg dro faktisk Gjermund Sørstad opp en del av bratthenget i andre runden. Bambi på isen på dritdårlige Mizuno-sko... Selv hadde jeg spikerfeste med mine La Sportiva Ultra Raptor. Og muligens har teknikk og svabergerfaring litt å si. Leif, den luringen, lurte meg, og avslørte seg litt  - vakke så farlig hvor langt han kom, mente han innstendig på forhånd, og dro til med en ekstra runde da jeg ga meg. Svinepelsen, he he. Kjempefint revansjemål. Stor respekt til vinnerne, særlig Øyunn og Jørn, som satte en HELT ny standard for Skuggenatten-tur. Kondisreportasje: http://www.kondis.no/oyunn-bygstad-og-joern-hjoerungnes-vant-skuggenatten-12-timars.5767386-141124.html

Even og jeg på vei ned fjerde runden i landets eneste tolvtimers bakkeløp. Vi holdt følge her og der ganske lenge.

28. juni: Romeriksåsen på langs. RPL ble et hyggelig møte med Olav Engens/ Romerike Ultraløperklubbs nye femmils sti. Gjør det mer enn gjerne igjen. Mer teknisk enn jeg hadde forventet fra Olav, men det passa meg utmerket. Var i ok form men hadde flere tunge perioder og pressa litt mer enn jeg kanskje skulle med tanke på Hornindal Rundt uka etter. Kjente litt i kneet, men ok  - tenkte at NÅ var jeg klar for Hornindal!

4. juli: Hornindal Rundt 2015. Så var årets høydepunkt her igjen. Mange dager alene i bygda og på hytta i Hjortedalen. Ble kjent med flere bygdefolk, var på Anders Svor-museet og kjørte rundt på småveier jeg ikke hadde vært på før. Mange som kjente meg igjen, det var litt kult. Trente litt, sykla litt. Mye snø i fjella, da skulle det bli det fram og tilbake på del 1. Birger og Idar skulle deltok også, og imponerte stort. Birger som fullførte helt løp etter å ha henta de uante kreftene som han var nødt til å hente, Idar som fullførte halvt løp på imponerende tid, til å være debutant.

På vei inn til halvveis ved Horndøla Bru. Smiler, men har her tatt avgjørelsen om ikke å fullføre.

Men akk, og alas. Kneet begynte å kjennes, og svikte, ganske tidlig i løpet. Litt for mye, litt for vondt, litt for ofte, til ikke å bli bekymra. Hadde en flott opplevelse, bevares, men på vei ned fra Muldsvormonsteret (som bare er plankekjøring blitt, he heeee), svikta venstrekneet helt, to ganger, så jeg gikk på trynet, den andre gangen pladask på noe mose med to digre spisse steiner rett på hver siden. For å berge livet og trynet, rett og slett, og ikke minst for ikke å bli invalid, valgte jeg å stå av på Horndøla Bru. Dæven så forbanna jeg var. Etter å brukt et helt år på å bygge meg opp til løpet. Fanden ta fotskaden sommeren før som førte til kompensering oppover i venstrebeinet.


Med EN gang begynte jeg å planlegge Hornindal Rundt 2016... Deretter traska jeg og jogga et par timer i heiene rundt Holskarsætra, fordi jeg var så nobel å tilby Øyunn at jeg kunne kjøre noe matvarer til henne til Sandgrova, så hun skulle spare vekt. Men jeg rakk henne ikke. Og MÅTTE nå henne på Holskarsætra. Hadde aldri gått opp dit fra veien, og fikk gal retningsbeskrivelse av ei jente, og var innom to andre setrer først. Rakk det med to minutter! Puh... tenke seg Øyunn opp mot Gulekoppen uten maten!


...og det pussige var at kneet kjentes ganske fint. Så jeg KUNNE har fullført. Men det vet vi aldri. Helt sikkert lurt å spare kneet. Men lærdommen er at man skal ha enda mer is i magen, og vente litt lenger, før man tar store endrings-avgjørelser. Gleder meg stort til Hornindal Rundt-uka mi i 2016!





PS: Jeg fikk en herlig ambassadør-premie av arrangørene Amund Sverre og Svein Otto. Et tinnkrus med logo og løypeprofil på. Den eneste i sitt slag. Ble bestilt som prøve til eventuelle premier, men var trolig for dyr og flott. Det varma!



8. august: Det Røde Huset Backyard Ultra. Endelig skulle jeg delta på Sharon Broadwells artige løp. 6,5 km på terreng og grusvei, ny start hver hele time, last man standing. Herlig konsept. Var sterk nok og i form til å ikke gi meg uansett, men o akk, kneet ville det annerledes, så det ble ti runder og 6,5 mil. Helt i orden. John Lund og de andre holdt på halve natta, men vi får se neste gang. Jeg ville ikke ofre kneet for mye før Telemarks Tøffaste knappe måneden etter.
Tok noen bilder og rapportere litt for Anita i Kondis, så det endte med dette: http://www.kondis.no/stemningsrapport-bilder-og-resultater-fra-det-roede-huset-backyard-ultra.5778609-127676.html


5. september: Telemarks Tøffaste. Revansjelysten etter å ikke kunna deltatt i fjor pga den stygge fotskaden. Revansjelysten etter å bare ha kommet halvveis i Hornindal. Arrangementsmessig gikk det veldig bra, men jeg styra jo verre med merking og ikke minst stirydding på Nisserstien og i Stompebakkane-områddet til 21-kilometeren, og fordi jeg hadde lagt løypa vekk fra Skuggenatten og inn i Heimdalsheia bare noen dager før. En vakker dag skal jeg ha en rolig uke før TT. Nå blei det like ille som de to første gangene. Men nå er løypene klare til neste år... Løpet gikk bra for min del  - nok en gang FLØY jeg gjennom Øverlandsheia, etter å ha møtt en slags vegg oppe i Heimdalsheia, ca 55-70 km. Jeg skal analysere tida gjennom Øverlandsheia, for det gikk så fordømrade fort at jeg faktisk tviler på om jeg kan gjøre det UTEN de 7 mila i beina først...
Utfordringer 2016: Bedre tid i forkant. Kanskje få til mye mer fast blåmerking. Må rundt med ekstra merking og skilt uansett, da, men kjekt å slippe halvparten av de 10.000 merkene. 21-kilometeren må merkes og skiltes bedre  - de løper også fortere...

Jeg slo min egen tid fra 2013, og satser på under 12 timer neste gang.
TT-reportasjen i Kondis her: http://www.kondis.no/loepefest-i-treungen-under-telemarks-toeffaste.5792501-127676.html Masse bilder på Facebooksiden, og all info og linker på www.telemarkstoffaste.no


8. november: Halden Ultraintervall  - 10 nye km hver tredje time i 22 timer.

Andre gangen på dette løpet, nok en gang som oppkjøring til Bislett 24. Målet var å ta det litt med ro, men ha alle åtte milrundene under timen. Ble 45 minutter på andre runden, var i litt for god form... Det gikk såpass bra at jeg lukta på andreplassen visstnok, fikk jeg høre etterpå, men midt i nest siste runde, terror-runden som begynne kl 06, måtte jeg til skogs eller hva man skal kalle noen trær i et tettbebygd område, og kasta bort 8 minutter der. Men det gjør ikke noe. Etter det besøket var jeg så sjaber at jeg begynte å gå tilbake og skulle bryte, men klarte å vri huet rette veien, og fortsette.  Kondisreportasje: http://www.kondis.no/halden-ultraintervall-starter-loerdag-foelg-utviklingen-paa-kondis-no.5812768-127695.html


21.-22. november: Bislett 24  - 162 kilometer og distansepers 

SÅ NÆRE både telemarksrekord og NM-bronse...

Kunne skrevet en hel bok om dette løpet, men sjekk heller Facebook-galleriene mine  - det vil si, stort sett bilder av søster Kristin, 500 stykker faktisk, her: https://www.facebook.com/helge.reinholt/media_set?set=a.10156202463400705.1073741861.736590704&type=3 og her: https://www.facebook.com/helge.reinholt/media_set?set=a.10156202418140705.1073741860.736590704&type=3 



Målet var å sette telemarksrekord, noe jeg forsåvidt gjorde, med 162 kilometer, men Stian Tveten, debutant på 24-timers, slo til med over 180 kilometer. Jeg har likevel håp om å ta den tilbake, for på ca 7 timer midt i løpet kom jeg ikke lenger enn maks to mil. Fordi jeg gjorde noe jeg VET at jeg IKKE skal gjøre  - nemlig spise noe jeg ikke pleier under et løp, og  I ALLE FALL ikke noe tungt fordøyelig. Hvordan jeg kom på å spise 6-7 kapsler med Omega3 må fanden vite. FETT skal vi unngå stort sett, har jeg lært, for det er hardt for magen å fordøye, og energien fra fettet henter man fra egne reserver. Håpløst. Etter å ha vært flere ganger på toalettet for å prøve å kaste det opp, og etter å ikke ha fått gang i næringsopptaket på flere timer (er det rart det gikk sakte...) så stakk jeg halve armen nedi magan og fikk opp ganske mange forsøk på cola og kaffe som lå der og skvalpa. 

Dette bildet sier kanskje noe om oss ultraløpere. Her har jeg slitt i 21 timer, er helt på felgen, vet knapt hvor jeg er og klarer nesten ikke bøye meg ned eller skifte trøye uten hjelp, men applauderer andre løpere likevel. Man får faktisk inspirasjon til støtte og empati i dette miljøet. Veldig mange er veldig flinke til å fortsette med støtte i det uendelige, og det hjelper ofte mer enn det kan se ut.

Da løsna det, og resten gikk greit, der jeg overlevde på cola og litt potetgull. Da var kroppens egen fettforbrenning i gang. De siste 60 km gikk faktisk på en håndfull chips, og cola. De siste 60 km gikk også med en håndfull Ibux-gel øverst på venstre legg  - og DET var kanskje ikke så lurt. Den muskelen fikk kjørt seg, og den kjente jeg i fire måneder etterpå. Men det gikk bra det også.

Det kan jo være irriterende å tenke på da, at uten den Omega3-spisinga så hadde jeg trolig i alle fall 180 km inne. I tillegg: Dersom jeg hadde hatt tids-support da det var 6-8 timer igjen, og hadde fått høre at jeg lå ca ti kilometer bak NM-bronse i klasse 45-49, ja da..... hadde det sagt klikk i hodet mitt, og da hadde jeg nok tatt den. Enda ti km, og sølvet hadde vært innenfor rekkevidde.

Nå tar jeg pause i 2016, men mitt 24-timersprosjekt er neppe over. Uansett: Min første 100 miles!

Og.... DER!!! passerte jeg min første 100 miles.

Sovna under premieutdelinga...

ChampagneUltra 2015  - ultraløp nummer 10 (11) det året!

Nyttårsaften hadde Romerike Ultraløperklubb med Olav Engen i spissen et femmilsløp på herlige stier (en del snø og is) på Sessvollmoen ved Jessheim. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle klare hele distansen med kne- og leggmuskelproblemer, men litt Ibux-gel etter fire mil så gikk det greit, og tempoet er jeg veldig fornøyd med. Og dermed hadde jeg fullført ti ultraløp i 2015. Skulle vært 11, og mitt hodet er det et, for 38 km i Hornindal er langt, langt mer enn f.eks en 43-kilometers halvflat ultra. Kondisreportasje ChampagneUltra 2015: http://www.kondis.no/rita-steinsvik-og-sondre-amdahl-vant-champagneultra-50-km.5829422-127695.html


Skader og plager

Veldig sammensatt. En del ubalanse med å ha gjort samme ting med samme arm eller bein gjennom et helt liv skaper ubalanse og slitasje. Knusingsskaden i 2014 på venstre fot var heftig, og er vond hele tide, og skaper et ubalansert løpesteg. Derfor bare høyt tempo på asfalt/flatt (litt mer framfot). Påvist mulig artrose i venstre hofte og venstre kne. Skulder og ryggskader fra tidligere år er plagsomme  - selvsagt på venstre side. Venstre hofte-til-kne-sene er for kort, så den må tøyes. Skal få ny MR i fot, kne og hofte om en stund. Blant annet for å eliminere menisk. På venstre side. 

Moral: Viktig å variere hvordan man sitter, står, bærer og løfter. Vi har som regel en "favoritt"-side, og det er ofte ikke veldig lurt i lengden.



TEVLINGER 2016

KRSUltra  (se eget blogginnlegg)

Det sosiale var nesten det viktigste med KRSUltra, siden det ble brudd nesten som planlagt underveis. Her er B-mics-Runners (fem av sju) samla på pub etter løpet.

Måtte hoppe over Bislett 50 km pga knetrøbbel, men med gode råd  og behandling fra først og fremst Didrik Hermansen, var det på tide å prøve seg igjen. Hadde aldri tro på å kunne gjennomføre seks mil, og plan A var å gi seg når kneet begynte å murre. Plan A ble iverksatt etter 35 kilometer. Går helt fint. Jeg planlegger faktisk å ikke fullføre ECO-Trail også. Og Skuggenatten 12-timars kan godt holde bare tre eller fire runder. Så kanskje jeg blir klar for Hornindal Rundt 9. juli!