Velkommen til min nye blogg!

Traktor-Helge er et kallenavn noen venner i ultraløper-miljøet har begynt med. Det passer i grunnen godt. Det tar lang tid før jeg blir skikkelig varm, men da kan jeg holde på og holde på  - akkurat som min egen traktor, en 1961-modell Fordson Dexta 3-sylindra diesel.

Bloggen vil stort sett handle om trening, løping, helse og konkurranse. Etter at jeg tok et valg for et par år siden og ikke bare begynte å trene mer og lengre, men konkurrere på ulike terreng-, motbakke- og ultraløp, har jeg fått litt tilfredsstillelse av konkurransebehovet, og har nå mye moro! Moro med idretten, med nye venner og et artig og svært sosialt miljø, moro med å finne ut av trening, kosthold og helse, moro og velvære med en sakte, men sikkert mer velfungerende kropp og helse. Først og fremst håper jeg å komme stadig nærmere målet med å bli en sunn og frisk gammel mann sammen med familien min.

Jeg var borte fra jobb i fire år med ME (utmattelsessyndrom) eller noe i den duren, fikk en raskere bedring enn forventet, først og fremst pga kinesisk medisin (QiGong, akupunktur, urter m.m.), men begynte også å gå og løpe i heia i stadig større grad. Noe jeg alltid har hatt sansen for. Ville noe mer. Mye mer!

Mottoet for bloggen, å løpe fra ME til EM, er reellt. Jeg hadde ME. Det er en alvorlig sykdom som jeg ikke unner mine verste fiender. De første tre månedene satt jeg i stresslessen med 120 i hvilepuls. Og jeg ljuger ikke. De neste par åra mistet jeg så mye tid...  til familien min, venner, hobbyer...  Heldigvis varte det ikke så lenge som mange andre som har ME. Det er jeg takknemlig for. En vakker dag ønsker jeg å oppnå en god plassering i en eller annen aldersklasse i en eller annen idrett i et eller annet europeeisk mesterskap. Trolig terrengultra.

Mitt første forsøk på en "50-miles", altså 81 km, endte med 93 km pga feilløping, og 7. plass (!!) i Vestfold Ultra Challenge november 2012, tidenes kanskje våteste, mest flombefengte og kaldeste ultraløp i Norge. Været passet meg bra  - jeg koste meg, og fikk DEN følelsen etter noen timer, og bare økte farten fra 40 km og til mål. Det var ganske overraskende at det gikk såpass bra. Diesel-genene var der altså, som jeg hadde fått mistanke om tidligere  - at traktoregenskapene putrer stadig bedre ettersom halvtimene kommer og kilometerne forsvinner.

DEN følelsen, når den av og til kommer, er fantastisk. Da kommer naturen tettere innpå, sansene åpnes på måter man ikke visste om, og opplevelsen av natur, kropp og sinn blir en GOD opplevelse.

Born to Run, Level Up. God gammel vin.

Forhåpentlligvis vil andre, gjennom denne bloggen, bli inspirert til å nyte trening i kombinasjon med naturopplevelser, og fokusere på et sunt kosthold. Og andre ting :)