Å løpe opp her er en
egen sjanger. Man må raskt finne dagens tempo, sette på autopiloten, og holde
farta helt opp. Når det er fint vær, er det en fantastisk naturopplevelse.
Jeg var med på
Nibbeløpet i 2012 og 2013. Selv om det i 2012 var regn hele tiden, motvind,
kuldegrader og snøver på toppen, så kjente jeg at dette var et stayerløp som
passa. Og jeg ville så gjerne gjøre det en gang til i fint vær. Så ble det
knallfint vær i 2013, og jeg vil så gjerne oppleve det igjen og igjen og igjen.
Og jeg har konkrete tider å forbedre. Det er kanskje kjedelig å bare ha sin
egen tid å løpe mot hver gang, for «pallplassering» i min aldersklasse er et
hav unna, selv om det ble 11. plass sist. Men hadde det vært det minste grann
kjedelig, hadde jeg funnet på noe annet.
Det er kulturhistorie
og interessante detaljer rundt byggingen av denne veien. Et stykke oppe i
bakkene løper vi 360 grader under og så over en slags bro, som heter Knuten.
Den løsningen gjorde de for ikke å få for bratt stigning på veien. Den er fra
1800-tallet, og er faktisk verdens første trafikkmaskin!
Flydalssetra ligger
fint til i Flydalsjuvet ganske langt oppe, og her er utsikten ubeskrivelig.
Denne setra har selvfølgelig sin egen historie. De fire siste kilometra kalles
Nibbevegen, som er privateid og har eget styre. Dette veilaget har nå bestemt
at de siste 3 kilometerne skal asfalteres i august 2013. Dermed blir løpet litt
raskere - særlig for syklistene.
Over 700 deltar i de
ulike kategoriene. Selve Nibbeløpet 21 er det mest klassiske, men de har turklasse,
5 kilometersløp for ungdom, sykkel-løp 21, og en egen tevling for hardinger som
først sykler opp, blir kjørt ned, og så løper opp til slutt.
Nede i Geiranger er
det folksomt på en slik dag, særlig også fordi det ligger et eller to
cruiseskip og ruver i den trange, vesle vakre dalen, med mange turister i land.
Det er her et samarbeid mellom turistkontoret og løpsarrangørene, slik at det
ikke er for mange busser i løypa mens løpet pågår.
Overnattingskapasiteten
er begrensa, så man må være tidlig ute med bestilling. Gjerne et år i forveien.
Hotell Union og Geiranger Hotell ligger i sentrum, hotell Utsikten 4 km oppe i
bakkene, Djupvasshytta i begynnelsen av Nibbevegen har en del rom, og så finnes
det campingplasser og hytter her og der.
Det som er mindre
motiverende er at man kan se toppen av Dalsnibba hele veien… Det ser vanvittig langt ut. Hva som er midt i
blinken er alle svingene, så slipper man å se endeløst langt fram for seg. En
annen fordel med svingene er at du kan følge med i løpet ganske langt foran
deg. Og du kan, hvis du vil, beregne
avstand mellom deg selv og en lenger oppe som du kanskje vil prøve deg på. Noen
steder kan du se folk som er et helt kvarter foran deg.
Se filmsnutten her: https://www.facebook.com/helge.reinholt/media_set?set=vb.736590704&type=2#!/photo.php?v=10152906952140705&set=vb.736590704&type=3&theater
Til 2012-løpet trente
jeg opp bakkene til Kyrkjebygdheia. De er bare ca 7 km lange, men med omtrent
samme stigning som Nibbeløpet. Jeg fikk folk til å kjøre meg ned, før jeg
begynte å løpe oppover igjen. Både to og tre ganger. Ble bra trening. Og det er
EN kjempestor fordel med motbakkeløping: Du blir IKKE støl, og du belaster IKKE
ankler og knær. Dermed kan du løpe allerede dagen etter.
Første året (bildet til høyre) ble tiden
2.32, og det var jeg veldig fornøyd med. I 2013 ble tiden 2.17, og det var over
all forventning. Her går det framover. Neste år er målet bare under 2.15. Da
ser det ut til at jeg får med noen flere her nede fra. Vinnertida for menn ligger på rundt halvannen time. I år var det Thorbjørn Ludvigsen som snøyt Øyvind Heiberg Sundby for seieren.



Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar